Tiltak

Det er en kjensgjerning at det er en sterk økning av tunge kjøretøy i Nørvegata. En vesentlig del av dette er busser og busser må vi ha men med en plassering som i dag der Vågavegen 25 er start og avslutning plass for busser gjør at det blir en vesentlig større belastning på Nørvegata med økt trafikk. Oppstillingsplassen eller «garasje plassen» ligger også midt i et boligområde med blokker, studentboliger og eneboliger. Det er også krevende for busser å komme seg inn på Nørvegata og fører ofte til full stans i trafikken når det er flere busser som møtes i krysset Vågavegen-Nørvegata. Jeg foreslår at bussgarasjen legges til Flatholmen, her er det gode muligheter for utvidelse, god tilgang til innfartsveien som strømmer bussene til Ålesund og til Moa. Folk og boliger i Nørvegata og Vågavegen blir spart for unødig trafikk som igjen reduserer farlige trafikksituasjoner.

Volsdalen – Nørvegata-ruten er en viktig ferdselsåre for syklister mellom bydelene og sentrum. I dag oppleves strekningen som utfordrende på grunn av manglende sykkelfelt, blandet trafikk, smale passasjer og til dels uoversiktlige kryss. For at flere skal velge sykkel framfor bil, og for å bedre sikkerhet, luftkvalitet og bymiljø, må dette tiltaket prioriteres. Forslåtte tiltak: - Egnet sykkelvei/-bane på hele strekningen fra Volsdalen til grensen mot sentrum (Nørvegata). - Fysisk atskillelse mellom biltrafikk og syklister der det er mulig (kantstein, sperrebøyle, kurveelementer). - Forbedret kryssdesign og signalprioritet for syklister ved større kryss langs strekningen. - Trygge overganger ved fotgjengerfelt og bussholdeplasser, slik at syklister og gående kan ferdes trygt. - God belysning og sikt spesielt i mørketider og i kryss, slik at syklister er synlige og tryggheten økes. - Beplantning og estetikk langs traseen, med grøntdrag/vegetasjon, der det ikke hindrer sikt, for å gjøre strekningen mer attraktiv å bruke til sykkel. Effekt og gevinster: - Økt valg av sykkel fremfor bil for pendling og ærend i nærområdet – bidrar til reduksjon i trafikk og lokal forurensning. - Bedret trafikksikkerhet: færre konflikter mellom syklister og biler. Styrket bymiljø – grønnere gateprofil og bedre mobilitet for alle brukere (syklister, gående, kollektiv). - Bedre tilgjengelighet for barnevogn, rullestol og andre myke trafikanter gjennom planlegging og sammenheng i gatenettet. Rolle for Nørvegata Bomiljø: - Vi ønsker å registrere dette tiltaket i vår tiltaksprosess, mobilisere støtte fra beboere i området, og følge opp dialogen med Bypakke Ålesund, kommunen og andre aktuelle aktører.

Rekkverket på brua oppleves for lavt – særlig der fortauet har en liten forhøyning du kan stå på. Samtidig er dagens utforming klatrevennlig og stopper lite støy. Vi foreslår å oppgradere rekkverket, gjerne med støyskjerm, slik at det blir tryggere for gående og syklende og mer behagelig å ferdes. Hva vi har observert: Høyde til øverste rør: 113 cm målt fra vanlig fortau. Høyde til øverste rør: 95 cm målt fra en forhøyning på fortauet (det er naturlig å kunne stå der). Forhøyningen gjør at rekkverket i praksis oppleves nesten 20 cm lavere på deler av brua. Rekkverket består av horisontale rør som er klatrevennlige. Hvorfor dette er viktig Veiledning N-V161 (2024) anbefaler at rekkverk på gang-/sykkelbruer skal være minst 1,2 m, og 1,4 m hvis mange sykler her (≥ 25 per time). Det pekes også på krav til brystningshøyde, åpninger og at rekkverket ikke skal være klatrevennlig. Med dagens mål (95 cm og 113 cm) fremstår rekkverket lavere enn anbefalt, særlig der folk faktisk står. Forslag til tiltak: Oppgradere rekkverket til anbefalt høyde og ikke-klatrevennlig utforming. Vurdere støyskjerm eller tilsvarende løsning integrert i rekkverket for å: sikre riktig høyde og trygghet redusere støy fra trafikken gi en helhetlig og pen utforming av brua Gevinst for området Tryggere for gående, syklende og barn. Mindre støy for naboer og forbipasserende. Et tiltak som følger moderne anbefalinger og gir et mer trivelig nærmiljø.

Fortauet langs Nørvegata ved eiendom 1508-134/154 er i svært dårlig stand og oppleves som ubrukelig for både fotgjengere og syklister. Asfalten er ødelagt med hull og ujevnheter, og det er lenge siden fortauet har fått nødvendig vedlikehold. Ugress og vegetasjon vokser fritt og gjør fremkommeligheten enda dårligere. I tillegg er eiendommen over fortauet forsømt. Gjerde og netting langs murveggen er ødelagt og i så dårlig stand at det snart kan falle ned mot fortauet. Dette utgjør en sikkerhetsrisiko for de som ferdes der. Vi mener fortauet enten bør stenges midlertidig eller utbedres snarest. Det må også sikres regelmessig klipping og rydding av vegetasjon, samt at kommunen følger opp eiendommen med pålegg om vedlikehold av gjerde. Bilder og kartutsnitt er lagt ved som dokumentasjon.

Langs Krohnbakken ved eiendom 1508-133/90 (kommunal grunn) er autovernet skjevt, dårlig forankret og gir ikke lenger tilstrekkelig sikkerhet ved en eventuell utforkjøring. Dette utgjør en risiko for trafikanter, spesielt i svingen der det er bratt ned mot terrenget. Vi ber om at autovernet utbedres og at vegetasjonen klippes ned og vedlikeholdes regelmessig, slik at trafikksikkerheten blir ivaretatt.

En reduksjon av fartsgrensen i Nørvegata fra dagens 50 km/t til 40 km/t vil gi økt trafikksikkerhet for både skolebarn, gående og syklister. Forskning fra TØI og Statens vegvesen viser at lavere hastighet reduserer både ulykkesrisiko og skadeomfang betydelig.

E136 er en viktig forbindelse mellom Ålesund og Østlandet, og det er avgjørende at hele denne strekningen er både trygg og moderne. Likevel må vi ikke glemme at måten denne vegen går gjennom Ålesund er like viktig. På strekningen fra Sørnesvågen til Ysteneset har vi en unik mulighet til å tilrettelegge for en bærekraftig og miljøvennlig utvikling. Dette står i skarp kontrast til beslutningene fra 70- og 80-tallet, da politikerne prioriterte en veiutbygging som effektivt isolerte og forringet denne sørsiden. Når vi planlegger utviklingen av Ålesunds nye sørside, er det viktig å se på sørsiden som en sammenhengende helhet, fra by-sentrum til Sørnesvågen. Inspirert av den nye Lerstad-tunnelen, er det nå vi har muligheten til å tenke nytt om hvordan denne veistrekningen kan transformeres til fordel for både miljøet og økt befolkningsvekst i dette sentrumsnære området. Vi oppfordrer lokalpolitikerne og Statens Vegvesen til å vurdere en forlengelse av det vestlige utløpet på Sørnes-tunnelen. I dette alternativet forlenges Sørnestunnelen vestover med et miljølokk fram til innslaget på den nye tunnelen under Nørvegata. På denne måten føres trafikken sømløst under bakken fra Sørnesvågen og videre inn i fjellet under Nørvegata. Tunnelen kobles til en ny rundkjøring i Aksla, med direkte forbindelse til Brosundtunnelen, Flatholmen og Ellingsøytunnelen. Løsningen fjerner gjennomgangstrafikken fra innfartsvegen, og frigjør arealene langs den 2,5 km lange strekningen til grønne områder, byutvikling og trygge møteplasser.

E136 er en viktig forbindelse mellom Ålesund og Østlandet, og det er avgjørende at hele strekningen er både trygg og moderne. Likevel må vi ikke glemme at måten denne vegen går gjennom Ålesund er like viktig. På strekningen fra Sørnesvågen til Ysteneset har vi en unik mulighet til å tilrettelegge for en bærekraftig og miljøvennlig utvikling. Når vi planlegger utviklingen av Ålesunds nye sørside, er det viktig å se på sørsiden som en sammenhengende helhet, fra bysentrum til Sørnesvågen. Inspirert av den nye Lerstad-tunnelen, har vi nå muligheten til å tenke nytt om hvordan denne veistrekningen kan transformeres til fordel for både miljøet og økt befolkningsvekst i dette sentrumsnære området. Dette alternativet foreslår: - Et miljølokk over eksisterende veistrekning - Strekningen fra den vestlige inngangen til Sørnes-tunnelen, gjennom Sørnesvågen og Nørvevika, og videre til Ysteneset Fordeler med miljølokket: - Skjuler veien og reduserer støy - Gir plass til grøntområder - Tilrettelegger for gang- og sykkelstier - Åpner for boligutvikling - Skaper et attraktivt område for rekreasjon og opphold Slik kan vi forvandle denne delen av byen til et moderne, grønt og levende byrom til fordel for både innbyggere og miljø.